Pressemelding

Skolelinux 5.0 er klar

Debian-Edu: 5.0 Skolelinux er klar for gratis nedlasting!

* Oslo, Hamburg, Badajoz, Tokio, Taipeh - 8 februar 2010

Skolelinux 5.0 er ferdig. Produktet er laget av friprogutviklere og oversettere fra en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter i Norge, Tyskland, Spania, Danmark, Taiwan, Japan og andre steder. Skolelinux er Debian laget for utdanning. Produktet lages av prosjektet Debian Edu.

Mange andre friprog-prosjekter har bidratt med tilleggsfunksjoner i Skolelinux. Dette gjelder alt fra programvare laget for læring til oversetting til mer enn 50 språk.

Skjembilder og nedlasting

Skolelinux Developers

Nytt i standard-installasjonen:

Skolelinux er nå i bruk ved mange skoler i kommuner, regioner og stater i Europa, Asia og Sør Amerika. Den brukes av 250.000 studenter og lærere ved 200 skoler i Extremadura. Den tyske delstatene Rheinland-Pfalz og Hamburg leverer Skolelinux for sine skoler. Den indiske delstaten Karnataka baserer prosjektet IKT@skolen på Skolelinux. Debian Edu samarbeider også med den Debian-basert Linux-løsingen Educacionale som brukes av mer enn 30 millioner elever i Brasil.

Konsernløsning

I mange land har skolene samlet sett langt flere brukere enn noen annen del av offentlig sektor. Dette stiller høye krav til kvaliteten på IT-systemene. Derfor er Skolelinux laget for å være svært stabilt for millioner av brukere. Programvaren er håndplukket for å være stabil og egnet i skolehverdagen.

Skolelinux kommer i ny utgave i perioder mellom to og tre år med en utvidet periode for sikkerhetsoppdateringer. Ved å bygge på Debian, kan Skolelinux tilby den Linux-løsningen som er best testet i hele friprog-markedet. Debian er det mest populære server-systemet i Tyske bedrifter. Nokia bygger sin mobile Linux-satsing på Debian. Systemet er kjent som Maemo og kjører på den mobile pc-en N900.

Nyeste Skolelinux har lavere maskin-krav enn noe produsenteid alternativ lansert siste fem årene. Diskløse arbeidsstasjoner kjører greit med 256 MB minne og 800 MHz prosessor. De lave maskinkravene gjør at skoler kan øke levetiden på datamaskinene med 5-8 år. Det gjør at mange Skolelinux-skoler har dobbelt så mange datamaskiner som skoler med produsenteid programvare. Kommuner får også flere nye datamaskiner når de satser på Skolelinux. I tillegg tilbyr flere pc-produsenter maskiner som er laget for Linux.

Mange kommuner forteller at de bruker mye mindre ressurser på vedlikehold av skolens datamaskiner enn hva som er vanlig i kommune-administrasjonen. Man har ikke nødvendige ressursene til å vedlikeholde produsenteid programvare på en trygg måte i skolen. I tillegg kommer elever som driver hærverk, eller laster ned skadelige programtillegg og virus som rammer produsenteid programvare. Dette setter fort datamaskinene ut av spill. Dette blir svært merkbart der en skole-pc fort brukes av 5-10 elever om dagen.

Skolelinux koster halvparten å vedlikeholde sammenlignet med andre pc-system laget for skoler. Dette skyldes diskløse arbeidsstasjoner, stabiliteten til Debian og de innebygde konsernløsningene. Sentralisert drift av en arbeidsstasjon koster under 400 kroner årlig, forteller IT-ansvarlig José L. Redrejo Rodríguez i delstaten Extremadura, Spania. De kjører Skolelinux på 80.000 datamaskiner i skolen. Sentralisert drift av 50-100 pc-er på en skole tar mellom 4 og 8 timer i uka sier IT-ansvarlige i skolen. Kommuner rapporterer at en stilling er nok til å vedlikeholde systemene på over 1000 pc-er i skolen fra kommunehuset. Systemene kjører måned etter måned, år etter år. Derfor anbefaler vi å bruke Skolelinux.

Det er ikke nok å tilby god kvalitet på datanettet og nøkterne men solide datamaskiner med Skolelinux. Lærerne har behov for etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av data i skolefagene. Data i skolen handler lite om kontoradministrasjon med en kontorpakke, selv om enkelte foreldre hevder dette er viktig.

IT i skolen handler om å utveksle tegninger med skoleklasser i utlandet. Data kan være til stor hjelp ved ordavkoding, noe som skjer når elevene lærer å sette sammen bokstaver til ord. Det er laget gode programmer for musikkforming og simuleringer i naturfagene. Man må ikke glemme den omfattende bruken av Internett for å skaffe kilder til skoleoppgaver og lignende. Siden Skolelinux gir mer igjen på skolebudsjettet, har rektor mer til kursing av lærerne i pedagogisk IT som en del av skolefagene. Skolene har også mer penger til vikartimer når lærere er på IT-kurs. Derfor bør skolene bytte til Skolelinux.

Neste Skolelinux

Sitater

"Skolelinux er svært enkelt i vedlikehold. Vi erfarte noen problemer i starten. Men de var overraskende få", Monica Larssen, IT koordinator Harstad kommune.

"Vi vil sannsynligvis nå målsetningene i kunnskapsløftet på grunn av Skolelinux", sier Heidi Olsen Sværd på Håvik skole i Narvik kommune.

Om Skolelinux

Skolelinux er et programvare-plattform skreddersydd for kravene i skolen og andre utdanningsinstitusjoner. Brukerne får en komplett løsning, fra sentrale tjenermaskiner som har alle tjenester skolene trenger, til pedagogisk programvare og Internett-tjenester på skrivebordet. Skolelinux virker "ut av boksen" uten vanskelige innstillinger som kjennetegner andre tjener-system.

Skolelinux leverer

Mange regioner og stater bruker Skolelinux i skolen idag. Systemet vedlikeholdes sentralt, både av offentlig ansatte og av private driftsoperatører. Man kan bruke systemet på en skole der vedlikeholdet gjøres på deltid av en lærer med interesse for IT. Eller man kan kjøre store installasjoner med titusener av arbeidsstasjoner som driftes sentralt. Driftskostnadene er halvparten av alle andre skrivebordsløsninger i IT-bransjen.

Skolelinux lages av prosjektet Debian Edu. Det er en offisiell del av Debian. Systemet er installert på mange eller alle skolene i kommuner, byer og regioner i Europa, Asia og South America. De mest aktive utviklerne er i Spania, Tyskland, Norge, Danmark, Israel, Taiwan, Japan, Italia, Frankrike, Nicaragua, El Salvador, Thailand og Australia.

Kontaktinformasjon

<please: confirm this list>

Mer Informasjon om Debian Edu/Skolelinux, besøk denne nettsiden:

Nedlasting:

Manual, mest oppdaterte utgave:

Manual, oversettelser: http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/

En komplett liste med forbedringer er laget her: http://wiki.debian.org/DebianEdu/ReleaseNotes

Komplett liste med nye funksjoner: http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Lenny/Features