Differences between revisions 14 and 15
Revision 14 as of 2010-02-08 07:20:12
Size: 12119
Editor: ?KlausAdeJohnstad
Comment:
Revision 15 as of 2010-02-08 07:23:33
Size: 12121
Editor: ?KlausAdeJohnstad
Comment:
Deletions are marked like this. Additions are marked like this.
Line 64: Line 64:
Skolelinux er et programvare-plattform skreddersyd for kravene i skolen og andre utdanningsinstitusjoner. Brukerne får en komplett løsning, fra sentrale tjenermaskiner som har alle tjenester skolene trenger, til pedagogisk programvare og Internett-tjenester på skrivebordet. Skolelinux virker "ut av boksen" uten vanskelige instillinger som kjennetegner andre tjener-system. Skolelinux er et programvare-plattform skreddersydd for kravene i skolen og andre utdanningsinstitusjoner. Brukerne får en komplett løsning, fra sentrale tjenermaskiner som har alle tjenester skolene trenger, til pedagogisk programvare og Internett-tjenester på skrivebordet. Skolelinux virker "ut av boksen" uten vanskelige innstillinger som kjennetegner andre tjener-system.

Pressemelding

Skolelinux 5.0 er klar

Debian-Edu: 5.0 Skolelinux er klar for gratis nedlasting!

* Oslo, Hamburg, Badajoz, Tokio, Taipeh - 8 februar 2010

Skolelinux 5.0 er ferdig. Produktet er laget av friprog utviklere og oversettere fra en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter i Norge, Tyskland, Spania, Danmark, Taiwan, Japan og andre steder. Skolelinux er Debian laget for utdanning. Produktet lages av prosjektet Debian Edu.

Mange andre friprog-prosjekter har bidratt med tilleggsfunksjoner i Skolelinux. Dette gjelder alt fra programvare laget for læring til oversetting til mer enn 50 språk.

Skjembilder og nedlasting

Skolelinux Developers

Nytt i standard-installasjonen:

  • Skolelinux er basert på Debian 5.0 "Lenny". Systemet er kompatibelt med Linux Standard Base 3.2. Kernel 2.6.26, KDE 3.5.10 og GNOME 2.22.2 er støttet som standard. ?LinEx fra Extremadura i Spania er nå en del av Debian Edu.

  • Skrivebordet GNOME støttet i tillegg til KDE.
  • Flere pedagogiske program med snarveier på skrivebordet til GCompris, Kalzium, KGeografi, ?KmPlot, KStars, Stopmotion og kontorpakken OpenOffice.org.

  • Dokumentasjonen er oppdatert. Manualen er oversatt til engelsk, tysk, italiensk i tillegg til norsk.
  • Betydelige deler av manualen er oversatt til spansk, fransk og kinesisk. Vi ønsker at flere deltar i oversettingen av dokumentasjonen til sitt morsmål ut fra det engelske grunndokumentet.
  • Nettleseren Firefox har fått flere frie programtillegg som f.eks. Gnash, Java osv.
  • Mediesystemet PulseAudio er på plass i tillegg til ALSA og OSS. Dette gir bedre støtte for multimedia på arbeidsstasjoner og diskløse arbeidsstasjoner.

  • Ny oppstartsmeny lar brukerne velge mellom diskløse arbeidsstasjoner, tynnklient eller arbeidsstasjon.
    • Diskløse arbeidsstasjoner henter operativsystem og programvare fra tjenermaskinen, for å kjøre programvaren lokalt på pc-en. Man slipper innstallasjon på lokale harddisker samtidig som man får utnyttet all maskinvaren på pc-ene. Dette gir omfattende reduksjon i system-vedlikeholdet. Blant annet kan all programvaren installeres sentralt og vedlikeholdes for mange datamaskiner fra ett punkt.
  • Maskin-støtte er lagt til LWAT (LDAP Web-basert administrasjon).
  • Utvidet støtte for maskin-overvåking.

Pakker tilgjengelig fra Debian som ikke er standard i Skolelinux

  • Skolelinux i Frankrike og Tyskland bruker CipUX, som gjør det enkelt å administrere arbeidsstasjoner, låse ned programvare eller Internett, kjører utskriftskvoter og integreres med Moodle learning management system.

Skolelinux er nå utplassert på mange skoler i kommuner, regioner og stater i Europa, Asia og Sør Amerika. Den brukes av 250.000 studenter og lærere ved 200 skoler i Extremadura. Den tyske delstatene Rheinland-Pfalz og Hamburg leverer Skolelinux for sine skoler. Den indiske delstaten Karnataka baserer prosjektet IKT@skolen på Skolelinux. Debian Edu samarbeider også med den Debian-basert Linux-løsingen Educacionale som brukes av mer enn 30 millioner elever i Brasil.

Konsernløsning

I mange land har skolene samlet sett langt flere brukere enn noen annen del av offentlig sektor. Dette stiller høye krav til kavliteten på IT-systemene. Derfor er Skolelinux laget for å være svært stabilt for millioner av brukere. Programvaren er håndplukket for å være stabil og egnet i skolehverdagen.

Skolelinux kommer i ny utgave i perioder mellom to og tre år med en utvidet periode for sikkerhetsoppdateringer. Ved å bygge på Debian, kan Skolelinux tilby den Linux-løsningen som er best testet i hele friprog-markedet. Debian er det mest populære server-systemet i Tyske bedrifter. Nokia bygger sin mobile Linux-satsing på Debian. Systemet er kjent som Maemo og kjører på den mobile pc-en N900.

Nyeste Skolelinux har lavere maskin-krav enn noe produsenteid alternativ lansert siste fem årene. Diskløse arbeidsstasjoner kjører greit med 256 MB minne og 800 MHz prosessor. De lave maskinkravene gjør at skoler kan øke levetiden på datamaskinene med 5-8 år. Det gjør at mange Skolelinux-skoler har dobbelt så mange datamaskiner som skoler med produsenteid programvare. Kommuner får også flere nye datamaskiner når de satser på Skolelinux. I tillegg tilbyr flere pc-produsenter maskiner som er laget for Linux.

Skolelinux koster halvparten å vedlikeholde sammenlignet med andre pc-system laget for skoler. Dette skyldes diskløse arbeidsstasjoner, stabiliteten til Debian og de innebygde konsernløsningene. Sentralisert drift av en arbeidsstasjon koster under 400 kroner årlig, forteller IT-ansvarlig José L. Redrejo Rodríguez i delstaten Extremadura, Spania. De kjører Skolelinux på 80.000 datamaskiner i skolen. Sentralisert drift av 50-100 pc-er på en skole tar mellom 4 og 8 timer i uka, rapporterer en flere norske kommuner.

Mange kommuner forteller at de bruker mye mindre ressurser på vedlikehold av skolens datamaskiner enn hva som er vanlig i kommune-administrasjonen. Man har ikke de ressursene som må til for å vedlikeholde produsenteid programvare på en trygg måte i skolen. I tillegg kommer elever som driver hærverk, eller laster ned skadelige programtillegg og virus som rammer produsenteid programvare. Dette setter fort datamaskinene ut av spill. Derfor anbefaler vi å bruke Skolelinux. Kommuner rapporterer at en stilling er nok til å vedlikeholde systemene på over 1000 pc-er i skolen fra kommunehuset. Systemene kjører måned etter måned, år etter år.

Det er ikke nok å tilby god kvalitet på datanettet og nøkterne men solide datamaskiner med Skolelinux. Lærerne har behov for etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av data i skolefagene. Data i skolen handler lite om kontoradministrasjon med en kontorpakke, selv om enkelte foreldre hevder dette er viktig.

IT i skolen handler om å utveksle tegninger med skoleklasser i utlandet. Data kan være til stor hjelp ved ordavkoding, noe som skjer når elevene lærer å sette sammen bokstaver til ord. Det er laget gode programmer for musikkforming og simuleringer i naturfagene. Man må ikke glemme den omfattende bruken av Internett for å skaffe kilder til skoleoppgaver og lignende. Siden Skolelinux gir mer igjen på skolebudsjettet, har rektor mer til kursing av lærerne i pedagogisk IT som en del av skolefagene. Skolene har også mer penger til vikartimer når lærere er på IT-kurs. Derfor bør skolene bytte til Skolelinux.

Neste Skolelinux

  • På kort sikt vil vi gi ut en versjon med reparasjon av viktige feil. Dette er planlagt å skje i mars. I tillegg følger oppdatert dokumentasjon.
  • Etter det fokuserer vi på neste Debian-utgave. Dette er en Squeeze-baserte utgave (6.0.0 + edu0) som vil inkludere skrivebordet Sugar fra One Laptop per Child, en oppgradering til KDE 4. Det vil også følge med skrivebord laget for mini-bærbare.
  • Neste versjon Skolelinux vil ha full støtte for sosialt skrivebord. Både Sugar skrivebordet og KDE 4 har støtte for deling, nyheter og annet et museklikk unna. F.eks. tilbyr Sugar en journal der elevene kan spore egne aktiviteter. Både Sukker og KDE 4 inkluderer elektroniske venn til venn funksjon. Noe som gjør det enklere å dele innhold, nyheter, oppgaver og aktiviteter.
  • Med Sugar får man også støtte for pedagogiske program som Turtle Art for simuleringer og musikkprogrammet Tam Tam for å lage musikk.

Sitater

"Skolelinux er svært enkelt i vedlikehold. Vi erfarte noen problemer i starten. Men de var overraskende få", Monica Larssen, IT koordinator Harstad kommune.

"Vi vil sannynligvis nå målsetningene i kunnskapsløftet på grunn av Skolelinux", sier Heidi Olsen Sværd på Håvik skole i Narvik kommune.

Om Skolelinux

Skolelinux er et programvare-plattform skreddersydd for kravene i skolen og andre utdanningsinstitusjoner. Brukerne får en komplett løsning, fra sentrale tjenermaskiner som har alle tjenester skolene trenger, til pedagogisk programvare og Internett-tjenester på skrivebordet. Skolelinux virker "ut av boksen" uten vanskelige innstillinger som kjennetegner andre tjener-system.

Skolelinux leverer

  • Full støtte for diskløse arbeidstasjoner, arbeidsstasjoner, tynnklienter og bærbare. Med diskløse arbeidsstasjoner får brukere full PC-funksjonalitet kombinert på svært lite vedlikehold som også kjennetegner tynnklienter. Det er støtte for lyd, video, USB-minne og DVD-avspilling. Ny oppstartsmeny tillater installasjon over nettverket (med PXE).
  • 80 håndplukkede applikasjoner tilpasset pedagogisk bruk, tilgjengelig i over 50 språk. Flere nye programmer er lagt til i tillegg til populære klassikere som GCompris, KDE Edu, Firefox (varemerket som Iceweasel) og OpenOffice.org.

  • Installasjon er enklere enn noe annet server-system. Du kan installere Skolelinux fra en CD over Internett, eller fra en enkel DVD. Flere prosessor-typer er støttet som i386, PowerPC og AMD64.
  • Skolelinux har de laveste systemkravene for vanlige PC-systemer. En diskløs arbeidsstasjon kjører greit på 256 MB minne, 800 MHz prosessor og lokalt mellomlager. Bruker man mye multimedia bør man velge litt kraftigere maskinvare. F.eks. 512 MB minne og 1.5 GHz prosessor.
  • Skolelinux er fri programvare. Det betyr at programvaren kan kopieres og brukes hvor som helst. Hovedmålet er å tilby elevene full tilgang til alle byggeblokkene i et datasystem. Elever som ønsker kan bygge videre på hva andre kan. Skolelinux har ingen hindringer mot læring. Ved at all teknologi er tilgjengelig, kan elevene skape sin egen framtid.

Mange regioner og stater bruker Skolelinux i skolen idag. Systemet vedlikeholdes sentralt, både av offentlig ansatte og av private driftsoperatører. Man kan bruke systemet på en skole der vedlikeholdet gjøres på deltid av en lærer med interesse for IT. Eller man kan kjøre store installasjoner med titusener av arbeidsstasjoner som driftes sentralt. Driftskostnadene er halvparten av alle andre skrivebordsløsninger i IT-bransjen.

Skolelinux lages av prosjektet Debian Edu. Det er en offisiell del av Debian. Systemet er installert på mange eller alle skolene i kommuner, byer og regioner i Europa, Asia og South America. De mest aktive utviklerene er i Spania, Tyskland, Norge, Danmark, Israel, Taiwan, Japan, Italia, Frankrike, Nicaragua, El Salvador, Thailand og Australia.

Kontaktinformasjon

<please: confirm this list>

  • Generell informasjon om Debian Edu eller Skolelinux:
    • E-mail: debian-edu AT lists.debian.org
  • Mediakontakter
    • Norge
      • Knut Yrvin <knuty AT skolelinux.no> +47 934 79 561 (cellphone)

    • Frankrike
      • Xavier Oswald <xoswald AT debian.org>

    • Tyskland
      • Alexander Reichle-Schmehl <tolimar AT debian.org>

        Kurt Gramlich <kurt AT skolelinux.de>

    • Spania
      • José L. Redrejo Rodríguez <jredrejo AT edu.juntaextremadura.net>

    • Taiwan
      • Andrew Lee (李健秋) <ajqlee AT debian.org> +886 988 978760 (cellphone)

    • Pakistan
      • Tariq Farooqi <tariq AT linuxpakistan.org> +92-21-36622134 (officephone)

Mer Informasjon om Debian Edu/Skolelinux, besøk denne nettsiden:

Nedlasting:

Manual, mest oppdaterte utgave:

Manual, oversettelser: http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/

En komplett liste med forbedringer er laget her: http://wiki.debian.org/DebianEdu/ReleaseNotes

Komplett liste med nye funksjoner: http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Lenny/Features