Service support

As mentioned in the introduction, it is recommended to begin by establishing an office for centralized operations to allow you to manage tickets. The benefits of this come quickly and are visible, which is important for customer and user satisfaction.

After the office is up and running with a sensible workflow for tickets (user requests and troubleshooting) you will move on to the biggest challenge for the organization. As a rule, this is either change management or problem solving. Organizations with "cowboy" system administrators who come up with smart ideas and implement them without much testing, often begin with change management. For organisations suffering recurring outages, problem solving comes first.

Whatever you choose to start with, a certain amount of configuration management will be necessary. Managing configuration is critical to delivering the software and services for the user. Software must work as expected. In order to make beneficial changes, one must know the configuration of the different programs.

To manage configuration changes you may use a database (Configuration Management Data Base (CMDB)). Few people use a database for all the configurations, and neither do you have to add all configurations to one single database. It's fine to place configurations into multiple smaller and partly independent repositories. Some people, for example, store configurations and setups in version control. But even if you have different repositories, you may get greater benefits if you connect information from the different processes.

For users of Debian Edu, most service configurations lie within a specific directory (/etc). These may benefit from being collected and stored in a central version controlled directory. This makes it easier to restore lost services and setup machines if they are reinstalled. This applies both to servers and user laptops or workstations. As part of the backup system in Debian Edu, a backup is made of the setup directory /etc. But the backup system is nothing more than a database or a version controlled directory for configurations.

Service Desk

The Service Desk is where users submit questions or errors. At school, the ICT-contact often forwards operational events to the Service Desk. There may also be requests like setting up a new PC, or installing a program.

At school the ICT contact is the link to the Service Desk. The ICT contact also responds to the most common questions. Some questions are too difficult to manage at each school and must be forwarded to the Service Desk. It is important to have good cooperation between the school ICT contact and Service Desk operators. Tasks that are too extensive or too difficult to solve locally should be passed to the Service Desk.

Users may also get direct answers from an operator at the Service Desk. All operational enquiries go to the Service Desk. Enquiries will be assigned a case number. Anyone who has registered a case will receive an e-mail confirming that the inquiry has been received. During consideration of the case, those working with it at the Service Desk may send updated status to the user.

This way, users get one point of contact, and service desk operators get an overview of all of the cases. Operations can be expected to troubleshoot across all parts of the organization. Periodically the team leader needs to go through all issues and solutions in order to prioritize debugging and to prevent re-occurrence of errors, in order to provide schools with a stable operating environment.

Incidents can be reported over the phone, fax, email or web form. Incidents that are more urgent must be prioritized. Incidents that need to be resolved quickly are usually reported by telephone. Less important events are usually reported via eg. email. A member of the support staff should be assigned to the incident and will need to ask the user questions to investigate the problem.

All enquiries should be logged, and an email confirmation should be sent. It is important that the user should feel safe, and information about what might be the problem should be communicated to them. When the enquiry arrives at the service desk, a brief description of the incident should be logged. The enquiry may be from the ICT contact at the school, or from someone with an agreement to use the service desk. The event logging should happen as soon as possible, and it should be assigned a case number. The user should get a confirmation by email copy that the matter has been received and assigned appropriate case number.

Previously, enquiries were written in paper logbooks. Today software is used to record the enquiries. In English, this is called "Request Tracker". It is crucial for operations to log enquiries. This is basically for error handling, user requests, and prioritization of the various incidents. Log entries are important to prevent recurring errors. Because operational events are periodically reviewed, an assessment of fixes and priorities can be made. The log also provides a basis for improving the service by debugging problem services and applications based on what users perceive as problematic.

Thus the log of requests is a basic and necessary tool both for users and the service desk. There are several freely available systems for logging requests with good documentation <ref>RT Essentials: </ref>. Skolelinux Drift uses RT <ref>RT Essentials: </ref> to handle requests.

One important thing when starting up support is not to get a too tough start. Do not try to achieve everything at once. Bet rather on "quick wins" that keep the user informed, and short response times. It is also important to clarify who Service Desk should forward events to, if they can not figure out the inquiry themselves. The support must also be able to see if there are disruptions for the user. This makes it quick and easy to give feedback.

For the users it is important that incidents are handled. For the service office it is important that the incidents are handled correctly according to the service level agreement, and that work requested outside what is already agreed upon is handled between leaders at the school and the system administration organisation.

Tasks and roles

We recommend to agree upon what duties the school's ICT contact has and what is the responsibility of those who work at the Service Desk. Schools often have little resources compared to what is common in municipal administrations or private companies. At the same time, one usually has many more users and often more client machines than what is in use in the rest of the municipality.

To distribute tasks must have in place roles. By having clearly established roles is easier to distribute tasks, and the working capacity necessary to resolve operational tasks in a good way. From experiences in municipalities and professional organizations operating shows that these roles are common.

Here is an overview of the various everyday tasks, some of which are contracted out by the municipalities.

ICT contact(s) tasks at each school:

The operator's tasks:

ICT coordinator's duties:

ICT-responsible duties (principal, headmaster, head of operational services)

The advantage of an agreement for these tasks is that one both know what is expected of the individual, - and has a good basis for planning and managing ICT services. Usually these ICT tasks is done only as a part of the job of a teacher who also have teaching duties.

A business would often have two staff members working full time opeerating 100 standard client machines with 100 users. In schools maybe a 30% position in total, divided among several persons, operate 100 client computers used by 320 students and teachers.

When the school has so few resources to operation, it is crucial to have good management of resources. Making agreements for the tasks, can make it easier to assess whether you need additional resources or to reduce expectations of IT initiatives in schools from budgetary considerations. By having a good overview of the ICT tasks in the school, IT administrators could easier ask for an increase in resources if necessary. There may be a need for increased resources to implementate ICT-based exams or a need for new equipment like whiteboard, as an aid in teaching.

Expected time usage

We've created a table showing time spent on operation and maintenance. The table is based on the experiences of municipalities that central operates Debian Edu of 9-10 schools with 250-500 client computers. Several things are not included in the table. That's why one must set up extra time to projects where ans when schools develop ICT solutions with network and more equipment.

<table> <tbody> <tr class="odd"> <td align="left">Role </td> <td align="left">Operational responsibilty </td> <td align="left">Time spend per school per week </td> <td align="left">Time spent in toal for all schools </td> </tr> <tr class="even"> <td align="left">Operation manager centrally </td> <td align="left">Monitoring, debugging and operation of 500 machines, for example, 10 schools with 3,200 students and teachers. </td> <td align="left">2-3 h

(50 clients) </td> <td align="left">½ position

(500 clients) </td> </tr> <tr class="odd"> <td align="left">ICT contact at each school </td> <td align="left">Oversight of equipment, easy maintenance, and reporting of incidents and requests </td> <td align="left">3-4 h

(50 clients) </td> <td align="left">1 position

(10 schools / 500 clients) </td> </tr> <tr class="even"> <td align="left">ICT-coordinator sentrally </td> <td align="left">Assist in planning and implementation of educational and technical ICT work in the school. </td> <td align="left">1-2 h </td> <td align="left">½ position </td> </tr> <tr class="odd"> <td align="left">ICT manager (principal) </td> <td align="left">Make joint purchases, and make sure the compliance of the service level agreement. Schedule updates, or developing solutions </td> <td align="left">1 h </td> <td align="left">¼ position </td> </tr> <tr class="even"> <td align="left">Overall for school </td> <td align="left">50 client machines (concurrent users) </td> <td align="left">6 - 10 h </td> <td align="left"></td> </tr> <tr class="odd"> <td align="left">Overall for all schools </td> <td align="left">10 schools, 500 client machines (concurrent users) </td> <td align="left"></td> <td align="left">2 ¼ position </td> </tr> </tbody> </table>

Experience shows that the scope of work of the ICT contact is affected by the number of concurrent users. The term "concurrent users" is new to many. To illustrate with an example: A school may have 250 students but not more than 50 computers. Then a maximum of 50 students can use computers at the same time. This is much less than the total 250 users who have an account on the system. It is these 50 logged in users that provides work for IT service. The other 200 people not logged in give little extra work.

Therefore, it is common to calculate IT costs from the maximum number of concurrent users. Other calculation methods are also possible, for example when paying for proprietary software. But since Debian Edu has no license costs, the number of concurrent users is the most crucial for operating costs. To calculate costs from user accounts provide little or no meaning in school.

For users of Debian Edu the cost difference to manage 100 or 250 user accounts is very small. There are a few exceptions. With 250 students in stead of 100, some more studens may constantly forget their password. Therefore, it is wise to let the teacher responsible for the class to give these students the new password.

If the school has 50 client machines, the ICT contact needs less time on their operational tasks than if the school has 150 clients. With multiple clients increases the overall time spent on the operation. But operating time per client machine goes down somewhat.

Several municipalities have set aside 3-4 hours a week to the ICT contacts tasks at each school when it is installed 30-70 client machines. The Education Department in Oslo has set aside half weekday, or 30% position to follow up 150 client machines. Experiences from other municipalities suggests that a 20% position is enough to solve the tasks of a local ICT contact when a school has 160 thin or diskless clients with Debian Edu.

In addition, the costs of centralized operations, ICT management, and construction of the educational use of ICT tools in school subjects. Probably it is enough with one position for the operation of 1000 client machines. When it comes to educational support, several principals have a 50-100% position in the school for this work. There may be a 10-20% position as ICT contact and a 40-80% position as educational support for the teachers. Many teachers perceive IT tools in schools as something new. Some principals wish to give more backing to the educational side by making teacher more confident in using IT tools in the different subjects.

Check list

We have sat up a list of tasks to be resolved to put in place a proper Service Desk.

Incident Management

The purpose of the ICT service is to prevent disturbances like shutdowns or reduced quality using computer programs. Users will experience few problems with the ICT system if the ICT service has enough resources to operations, equipment and for inquiries to the Service Desk. Anyway small or big errors happens as disturbances for users. Then one needs good handling of incidents.

In parachute environment they call near accidents for "events." It is perhaps not quite the same in computer operation when something is not working. The purpose of dealing with incidents and restore service as quickly as possible, so that everything works normally. If something goes wrong, it must have the least possible impact on users. What is a normal service is agreed through an operating agreement describing the service level.

Statistics of events is important. Especially if several people job with the operation. When several jobs together, you loose track of all cases. Statistics will point out problem areas that must be addressed more thoroughly than a quick fix from service office. For exsample there may be many requests to exchange passwords to students who have forgotten this. Then it may be wise to let the teacher to class switch pupil password.

An operational disturbance is defined as:

Examples of operational disturbances may be:

The examples show some of the common operational disturbances. These are problems that make users turn to ICT contact the school or the Service Desk. IT service must prioritize what must be treated right away, and which problems need more time to resolve. To prioritize which problems need more comprehensive debugging, it is important to log all inquiries about malfunctions. This gives an overview of which disruptions it is most of, neseccary for acting on those areas with most problems.

Check list

Vi har laget en kort huskeliste for å sikre at man har på plass rutiner og systemer for god hendelseshåndtering

Planlegging og implementasjon

Å sette opp et brukbart system for logging av hendelser krever er noe mer enn å installere systemet. Alle i driftsavdelingen må bruke systemet. De som melder feil må også få tilbakemelding på e-post med saksnummer. Slike ting krever betydelig med konfigurering av systemet for hendelseslogging. I tillegg må man sørge for enkel brukeropplæring av de som tar imot henvendelsene.

Large and comprehensive plans are not need to put in place a proper event handling. To handle events is a completely standard task for those who work at the Service Desk or as ICT contacts at each school. To set up a computer tool for logging events may require up to a few weeks for a correct configuration, and users may also report events via e-mail and by phone.

Selve brukergrensesnittet til loggsystemet er relativt selvforklarende. Så det tar ikke mange timene å ta i bruk. I løpet av den daglige bruken av systemet vil man bli mer og mer komfortabel med hva som bør stå i meldingene som logges. Det er avgjørende at alle i driftsavdelingen bruker systemet for logging av driftsmeldinger.

Aktiviteter ved driftsforstyrrelser

For å få en idé om hvilke aktiviteter som gjøres ved en melding av en hendelse, bruker vi et eksempel.

En bruker kontakter servicekontoret med et problem. Utskriften virker ikke, er meldingen fra brukeren på telefon. Driftsoperatør logger hendelsen rett etter samtalen er avsluttet. Problemet med utskriften blir en sak med et saksnummer (som gis automatisk).

Driftsoperatør på servicekontoret gjør en rask analyse. Er det utskriftskøen som har stoppet igjen, eller er det noe annet? Det kan hende det mangler papir eller toner? Ved å undersøke utskriftskøen ser driftsoperatøren at den er fylt opp. Hun sletter køen, og ser om neste utskrift blir skrevet ut.

Denne gangen fylte skriverkøen seg opp igjen. Driftsoperatør kontakter skolens IT-kontakt, og ber om å sjekk om papir er på plass. Dette noteres i hendelsesloggen. IT-kontakten melder tilbake at papir er fylt på, og at utskriften går som normalt. Saken er avsluttet noe som også noteres i systemet for hendelseslogging.

Om skriveren ikke hadde startet igjen kunne det vært toner som manglet, eller at skriveren hadde en feil. Var det en feil måtte driftsoperatør skalert problemet. Med skalering menes at andre enn driftsoperatør og IKT-kontakten løser problemet. I dette eksemplet måtte man fått hjelp av en servicetekniker som kan fikse skrivere.

Dette eksemplet viser at det settes igang et helt apparat for å få igang en skriver som har stanset opp. Virker ikke skriveren selv om man har lagt inn mer papir i en i en tom skriver, så må man først undersøke om det er toner som mangler. Om alt ser ut til å være på plass, men ting fortsatt ikke virker, må man skalere problemet. Driftsavdelingen kaller inn en ekspert på et bestemt område for å fikse feilen. Denne gangen var det en servicetekniker for skrivere.

Hva som var feilårsak og den reparasjonen som ble gjort noteres i systemet for hendelseslogging.


Det er en rekke roller involvert når IT-tjenesten behandler meldinger om at noe ikke virker. I eksemplet over samarbeider skolens IT-kontakt og driftsoperatøren om å løse problemet med utskrift. Hadde problemet vært større måtte man ha innkalt en servicetekniker. Får man ikke fikset skriveren å må kjøpe ny. Må skolen skaffe ny skriver kan det hende man må involvere IT-ansvarlige for å få penger. Mange steder er det rektor som har siste ordet.

Kort sagt blir det fort mange som blir involvert når noe ikke virker. Man skal i utgangspunktet løse problemer der og da. Da unngår man å involvere mange som ikke kan bidra til å løse problemet. Skalerer man problemer som kan løses lokalt så blir det fort mer kostbart. Også fordi mange henvendelser bør være enkelt å håndtere der og da. Andre henvendelser dreier seg om mer sammensatte problemer. Da må man involvere flere personer. Er man avhengig av ekstra eller ekstern hjelp for å løse problemet så må dette som hovedregel avklares med driftsleder. Det viktige er å være bevisst ved håndtering av driftshendelser, og bruke ressursene på en god måte.


Vi har satt opp en del nøkkelpunkter ved håndtering av hendelser. Punktene skal være til hjelp for å vurdere om man gjør en god jobb ut fra målbare og vel definerte krav. Slike målepunkter er:


Det er en rekke verktøy som kan gjøre det enklere å håndtere driftsforstyrrelser.

Problemhåndtering (Problem Management)

Problemhåndtering er en «undersøkende» prosess. Kjente feil blir oftest håndtert direkte av servicekontoret. Dette er den mest vanlige formen for hendelseshåndtering. Ved ukjente feil må man undersøke nærmere hva som er galt. Denne form for feilsøking krever både sunn fornuft og teft. Gode driftsfolk bruker teften til å gå rett til problemet, finner løsningen, og gjenopprette tjenesten så raskt som mulig slik at alt virker på vanlig måte.

Problemhåndtering er;

Problem kontroll

Feil kontroll

Proaktiv kontroll

Prosedyrer for problemhåndtering

Vi har lagt ved en omfattende samling av problemløsninger og oppskrifter for konfigurering. I løpet av sommeren 2006 vil dette også være lagt ut på Internett. Vedlikeholdet av oppskriftene vil skje av profesjonelle driftsoperatører på skoler, kommunale IT-tjenester og private driftsoperatører. For å gjøre det enkelt å gjøre forbedringer i dokumentasjonen er det hele lagt ut i en wiki som ligger på en Skolelinux-tjener.

Wiki-teknologien har vist seg å være en stor suksess for å vedlikeholde katalogisert informasjon på Internett. Det er enkelt å bidra og alle endringer loggføres. Det er også mulig å importere dokumenter, og eksportere oppskrifter som pdf.

Konfigurasjonsstyring (Configuration Management)

Ressursene som brukes på IT-systemene i skolen må håndteres på en økonomisk forsvarlig måte. Da må man ha styring på tjenestene som brukes og utstyret eller infrastrukturen som det ofte kalles. Utstyret, programvaren og tjenestene har en hel rekke med innstillinger. Dette er konfigurasjoner, eller en logisk modell av hvordan infrastruktur og tjenester er satt opp.

To control the configurations they must be identified, saved and maintained. One must also be able to keep track of different versions of the configurations. We call each part of a setup for a Configuration Item (CI). A configuration file may, for example, ensure that certain users have access to a few printers in the network. Another can make sure you get a buffer on diskless clients.

An updated database for configuration management is essential to ensure rapid and controlled treatment of operational disturbances, or wanted changes in the layout of machines, programs or services.


It takes planning to establish a database for configuration management. One must decide areas where to use the system, the objective, policies and processes for storage and maintenance of configurations.

As we see, one must plan a whole lot if one want to have a good management of configurations of the ICT system. The purpose of planning this as part of ICT operations is to ensure that systems quickly get on the air, when they go down. With a good track of configurations, it is easy to replace a defective machine with a new one. The configurations can be quickly transferred to the new computer and the ICT system perceives as just as well as before it went wrong with the old machine.

Management of Configuration Items (CI)

A configuration item is a part of the infrastructure. It is normally the configuration of a service or a program. Some times users want to change how a service work. One need to keep track of the configurations if changes are made.

To get this down to earth we can imagine the configuration of the printer server. You want to add a new printer to the computer network and will add this to the printing system CUPS. When changing one configuration through a web application or via configuration in KDE. CUPS config file will change, and you must restart the printer server again. This can be done in KDE tools or through a web application. The modified setup file is copied to a directory where the file can be handled by a version system.

Of many different choices there are a few common ones. This is if a service should: run, stop, terminate, start, be interrupted or taken out.

One should be cautious in changing configurations without a proper plan. It is easy to forget what you have done on a server or a PC. Therefore it is important to document the changes made in a change log.

Planning and installation

The configuration of the computer network is connected to the architecture. Much of the planning is done with Debian Edu. This is because it may take both 3 and 4 weeks to set up servers with corresponding service level with Windows server, RedHat or other GNU/Linux distributions. Debian Edu takes this with 1-2 hours. If you want a fixed IP address for the network a professional uses ½ hour extra on this. This is because web services are set up with reusable names.

What then must be planned is which additional user program to use, and which subsystems should interact with Debian Edu. It may, for example. be that the school has an electronic whiteboard.

Check list

We have made a list of activities and solutions that need to be in place should you have good management of the configurations.

Relations to other processes

Management of configurations are closely connected with the handling of problems and if the systems are available. Experiencing too often that printing stops, it may happen a change of configuration solves the problem. It may, for example, be to establish a routine for deleting the print queue and restart the print service anew.

The aim of the changes you make in the configurations are usually to increase the availability of services or programs. It may also be to restrict access to certain programs or services to specific times. To achieve this, one must reconfigure the service. In addition, it may cost money beyond what was agreed on as service level or capacity of the system.

The examples show that the managing configurations engages a number of other areas. Therefore there is much to gain by putting in place good practices for managing changes in configurations. Also automation is advisable if you want greater stability, or access to certain services in specific periods.

Tools for configuration management

As mentioned under Check list one may use

Change Management

Many ICT services are not clever in handling changes in ICT systems. Leading to many disgruntled users. Surveys in the public sector in Denmark show that operating costs go down when you have good control on the changes. Therefore, it pays to involve users with training and participation related to the changes made.

Det er helt avhengig av skikkelige prosesser ved endringsmeldinger. Dette gjelder uavhengig om endringene er små eller store. Derfor er det viktig å ha på plass riktige personer når man gjør endringer slik at det både er gitt opplæring og det er folk til å svare på spørsmål. Dette blir spesielt viktig når man tar i bruk nye utgivelser av programvare og tjenester. Det har ingen ting med om man bruker fri eller produsenteid programvare.

Endringsledelsen skal sørge for at alle endringer gjøres på en standardisert og riktig måte. Det er viktig å få til beslutning om endring på riktig nivå i organisasjonen, Standard endringer kan ofte være forhåndsgodkjente når de er gjort et par ganger. Men større endringer vil ofte involvere et høyre beslutningsnivå mellom skoleledelsen og driftsoperatør.

Grunnen til at ledelsen skal være med er at endringer i systemet er at en oppgradering ofte vil kreve opplæring av brukerne. Det kan være oppgradering til ny nettleser eller ny utgave av kontorprogrammet. Dette kan fort føre med seg en halv dags opplæring i hva som er nytt i et program. Slike endringer må derfor avklares med ledelsen. Endringene må også gjøres uten at det andre deler av systemet slutter å fungere.

De med ansvar for å godkjenne endringer mottar en mottar en såkalt endringsmelding eller RFC (Request For Change) som er den engelske forkortelsen. Når man har en endringsmelding kan man vurdere om endringen skal utføres. Mange ganger må man avklare med ledelsen om eventuelle endringer skal gjøres, og eventuelt når det skal skje.

Ved endringer må man også samarbeide med skolens IKT-ansvarlig. Man må sørge for at endringene skjer når det passer med skolenes planer. Å gjennomføre betydelige endringer uten endringsledelse kan føre til mye misnøye og ekstra henvendelser til servicekontoret. Da får man betydelig ekstraarbeid uten at dette er planlagt. I tillegg kan det føre til en endring som ville fort må rulles tilbake. Man får fort dobbelt så mye arbeide uten å havne noe annet sted enn tilbake til start. Hadde man sørget for de nødvendige godkjenninger ville endringen kunne gjøres på en planlagt og grei måte.

Endringsledelse gjøres for å unngå mer ekstra arbeide enn hva som er nødvendig. Å gjøre endringer krever selvsagt mer arbeide, men man vil få mindre ekstra arbeide om endringene planlegges. Man unngår også at man må rulle tilbake endringer fordi det oppstår problemer der brukerne ikke er forberedt på betydelig omlegging.

Når man f.eks. oppdaterer hele systemet til ny versjon må man passe på at alle er orientert. Man må undersøke om de som berøres av endringen trenger opplæring. De rette fagpersonene må forberede det hele slik at det ikke oppstår overraskelser.

Men må unngå at alt ansvar havner hos den som står for styring av versjonene av programvaren. Det er den som har ansvaret for håndtering av utgivelser (release manager). Utgivelseshåndteringen er en prosess som fortrinnsvis skal arbeide med endringer som inneholder mange mindre endringer. Dette skjer som regel ved utrulling av nye systemer og tjenester, eller ved oppgradering av hele systemet til ny versjon.


Selv hva som kan se ut som en liten ubetydelig endringsmelding kan få omfattende konsekvenser om endringen gjøres. Vi har eksempler på skoler som har et stabilt Skolelinux-nett der alle programmene virker. Så installeres en testutgave av et populært program som kræsjer hele tiden. Skolelinux får skylda.

Et eksempel er skoler som har installert testversjonen av nyeste før programmet var endelig ferdig. Flere syntes at det kunne være gøy og prøve ut. Problemet er at testutgaver som regel er utgitt for å finne feil og ustabilitet i programmer. De er ikke ment for bruk i produksjon.

Hovedregel er at man ikke installerer testutgaver av programvare i produksjon. De fleste driftsoperatører anbefaler å bruke nest siste versjon av et program beregnet på produksjon. Etter 6-12 måneder er som regel de verste feilene plukket av en ny hovedutgave av et program.

It means one often wait until summer before updating to a program that were reissued just before New Year. This fits well with the school year. The alternative may be instability and irritated users. Therefore the advisory group plays a key role when done small or large changes.

Utgivelsesledelse (Release Management)

Utgivelseshåndteringen er administrasjon og planleggingsaktiviteter for å klargjøre for ønskede endringer. Endringene kan være små eller store der store endringer kan bestå av mange mindre delendringer. Utgivelseshåndringingen skjer før man setter igang selve jobben med å installere program- og maskinvare i produksjon.

Først gjennomføres planlegging og testing av nye utgivelser. Deretter så rulles det hele ut i produksjon. Utrulling er en del av infrastrukturledelse. Prosedyren er å gjennomføre det som er planlagt, testet, og ligger klar i systemene for konfigurasjonsstyring. Når alt er planlagt, testet og konfigurasjonene er lagret, så ruller man ut løsningen i drift.

Som regel er mange tjenestetilbydere og leverandører involvert. Det gjelder både i forbindelse med anskaffelse av maskiner, den programvaren som brukes, og de konfigurasjonene som er anbefalt. God ressursplanlegging er grunnleggende for å kunne pakke og distribuere en ny utgivelse på en bra måte for brukerne. Slurver man på dette området kan man ende opp med at utstyret ikke virker, eller blir stående ubrukt fordi det er mangler ved installasjonen.

Utgivelsesledelsen tar et helhetlig grep ved endring i en tjeneste, og skal sikre at alle deler av en utgivelse ses i sammenheng. Det gjelder både for tekniske og ikke-tekniske forhold.


Som man ser er utgivelseshåndtering helt grunnleggende for at datamaskiner, programvare og nettverket virker som planlagt. Skikkelig håndtering av utgivelser gjøres for å hindre driftsforstyrrelser. Ved nye utgivelser eller endringer er det forventet at driften skal gå som normalt uten avbrudd eller reduksjon i kvaliteten.

Håndtering av endringer eller nye utgivelser kan sammenlignes med å bygge ny vei. Bilene må fortsatt komme fram selv om man bygger ny vei oppå den gamle. God skilting må være på plass. Man må også ha de nødvendige ressurser til å legge om veien. Mangler man ressurser til å gjøre endringene så er det like greit å la vær.

For noen kan det være kjedelig med skikkelig utgivelseshåndtering. Man får ikke brukt det nyeste nye hver gang det kommer noe nytt. Men som oftest er det ikke satt av ekstra tid i driftsavdelingen for å håndtere en flom av klager når helt ny programvare svikter. Linux-eksperten David Elboth slår fast at høye oppetider krever etablert teknologi. I LINUXmagasinet (1/2004) skriver han:

Getting few complaints, with a stable and reliable environment, requires solid release handling. Alternatively, a bunch of complaints and dissatisfied users emerge, when installing not good enough tested cutting edge software. People with "boy room skills" has a tendency to underestimate the consequences of software upgrade. If something goes fine on your home computer, it does not mean that this will work in a wide network with 500 client computers and 3200 users.

Sentralt programarkiv (DSL)

Programarkivet i driftssammenheng er en samling av originalutgaven av den programversjonen av programvaren som er i produksjon. Bruker man Skolelinux 2.0 er det dette som er programarkivet. I dataverdenen brukes ordet programarkiv i flere sammenheng, spesielt når man programmerer. Når det gjelder drift snakker vi den originale sammensatte programvare av en bestemt versjon som er utgangspunktet for installasjonen.

Bruker man fri programvare kan programarkivet være Skolelinux 2.0 pluss de ekstra programmene man har lagt inn i tillegg fra forskjellige kilder. Det kan være bestemte versjoner av Macromedia Flash, Java og decodere som gjør det mulig å kjøre nasjonale prøver i nettleseren, eller se sendinger fra NRK.

Har man planlagt og oppgradere til neste versjon av Skolelinux når den har kommet, vil det være den nye versjonen som blir hoved programarkiv. Også her vil alle ekstra programmer ut over ny Skolelinux være en del av arkivet.

Oppsettfiler som er justert eller laget lokalt av driftsavdelingen er følger ikke med som en del av hovedarkivet for programmer. Konfigurasjoner lagres i en egen versjonshåndtert katalog eller database.

Database for konfigurasjoner og maskinvare

Som nevnt under kapitlet med konfigurasjonsstyring må man opprette en database eller en versjonshåndtert katalog for å ta vare på oppsettfiler. Man må også ha oversikt over alle datamaskiner, hva slags maskiner det er snakk om, ytelse, og unike standardadresser på nettverkskortene (MAC adresser).

Det er mange grunner til å ha oversikt over utstyret. En av hovedgrunnene er å ha oversikt over hvor mange maskiner som er i drift, antall maskiner som ikke er i bruk, og antall maskiner på reparasjon. En annen grunn går på planlegging ved oppgraderinger. Det går både på hvor mye


I skolen installeres en rekke program i tillegg til nettleser og kontorprogram. Det trengs pedagogiske program for læring, tilleggsprogram i nettleseren, og det trengs program for multimedia. Systemene har også nettverksoppsett og endrede innstillinger i bestemte programmer. Har man mange tjenermaskiner og kanskje tusenvis av klienter ser man raskt at det er behov for effektive verktøy for utrulling. Slike verktøy er standard i Skolelinux.

Bygg-håndtering handler om å få installert de ønskede programpakkene, tjenestene og riktig innstillinger både av enkelte program og datanettverket. Mange har hørt om å bygge såkalte «images». Man installerer operativsystem og alle de programmene man trenger. Stiller inn nettverket. Deretter bruker man et image-program for å lage en kopi av det som er installert på harddisken. Dette kopieres så ut til de andre datamaskinene.

Det er slett ikke nødvendig å bygge såkalte «images» eller diskbilder man kan kalle det på norsk. Skolelinux bygger på Debian som har et utmerket pakkesystem. Man trenger på ingen måte å kompilere programmer da dette er ferdig satt sammen, og kan installeres rett fra Internett. Det man må ha orden på er ønskede endringer i standardoppsettet til Skolelinux eller hoved programarkivet som er i bruk. Deretter lager man et eller flere skript som kan kjøre på de forskjellige maskinene for å få alt installert og satt opp.

For de fleste situasjoner er skripting en enkel måte å «bygge» og rulle ut programmer og oppsett. Men det er situasjoner der bygging av diskbilder kan være løsningen. F.eks. ved installasjon på mange bærbare datamaskiner.

Som vi ser handler håndtering av bygg-prosessen om å tilrettelegge for utrulling på mange datamaskiner. Helt unntaksvis handler det om å bygge en skreddersydd Debian-pakke. Men i de aller fleste situasjoner er alt pakket ferdig. Da må man få på plass et skript for som installerer ekstra programmer og bestemte innstillinger. Man kan også lage diskbilder om man har mange like maskiner, som f.eks. bærbar PC til alle elevene.


Det er helt avgjørende å teste nye programmer, konfigurasjoner, og nye tjenester før de settes i produksjon. Flere skoler har erfart ustabilitet fordi de har installerer programvare uten å gjøre de nødvendige justeringene. Derfor er det helt avgjørende å teste endringer i konfigurasjoner eller ny versjon av programvaren før endringen gjøres på alle maskinene.

Testing skjer gjerne i tre steg.


Mye kan gå galt under en ny installasjon eller oppgradering. Derfor må man ha klar en reserveløsning. Det betyr at man på kort tid kan ta i bruk systemet slik det var før oppgraderingen. På fagspråket heter dette tilbakerulling.

Når man skal rulle tilbake er det helt avgjørende å ha klar forrige versjon av arkivet for programvare og oppsettfiler. Det betyr at man kan installere f.eks. Skolelinux 1.0 på under en time, og legge på plass aktuelle konfigurasjonsfiler.

Men tilbakerulling tar tid. Derfor kan det være greit å ha en tjenermaskin klar med forrige utgave av programvaren, de riktige konfigurasjonene, og hjemmekatalogene til brukerne. Denne tjeneren kan raskt erstatte maskinene som ble oppgradert, men ikke virket etter planen. Ved å ha tjenermaskin(er) i reserve kan man sørge for høy tilgjengelighet selv om noe skulle gå galt.

Fordeler og mulige problemer

Fordelen med å ha arkiv over programvaren som er i produksjon kan ikke undervurderes. Mange satser på å ha programvaren på sine respektive CD-er og enkelte DVD-er. Dette gir lite effektiv distribusjon. For å spare tid og bryderi er all programvaren i Skolelinux tilgjengelig på Internett.

Driftsavdelingen kan lage kopi av Skolelinux-arkivet på en sentral tjenermaskin. Herfra kan all programvaren raskt og greit installeres på de andre maskinene. Fordelen med dette er at IT-tjenesten hele tiden har oversikt over hvilke versjoner av programvaren som de har gjort tilgjengelig for skolene. Man hindrer også installasjon av programvare som ikke har vært vurdert av styringsgruppa for endringer.

Det kan oppstå betydelig problemer om man ikke vedlikeholder programarkivet og konfigurasjoner. Det kan også være at man gjør feil med en konfigurasjonsfil eller programpakke. Da rulles dette ut til alle maskinene. I tillegg kan enkelte skoler installere lite testet programvare eller beta-program som de setter i produksjon. Så man må ha gode prosesser og ha noen å holde ansvarlige for vedlikehold av programarkivet og konfigurasjonene.

Is it needed a lot extra to install and maintain services and software already in use? However, if you choose away the tools providing management with upgrades you give yourself a lot of extra work. The ICT service must spend a lot of time on manual work with installation on each machine. The danger of making mistakes increases. When things do not work you get disgruntled users, and much time is spent to debugging.

Many operating major IT systems have inadequate plans for changes. Some have no plans at all, but just installing new versions of software. Changes made can be perceived as problematic for some users, because functions they are comfortable with changes place in the user interface. For operations it can go completely wrong. For example when they should upgrade to from older version of Windows to newer in Arendal municipality, most stopped working. ICT service said they had several computer program that was held together with "wire and tape." It took half a year to clean it up.

Planlegging og implementasjon

Årsaken til at man planlegger før man gjennomfører endringer er for å hindre uker eller ekstra måneder med problemer. Selv om man skulle bruke noe ekstra tid på planlegging, så tjenes dette raskt inn fordi man unngår ekstra problemer. Det vil alltid være personer som forteller at de ikke har hatt problemer med ad-hoc-endringer i systemene. Men når man undersøker nærmere viser det seg at det er problemer etter endringer, og at henvendelser om dette ikke formidlet videre.

I våre øyne er ad-hoc-løsninger kun en omvei ved endringer, og kun en nødløsning. En ad-hoc løsning kan sammenlignes med en midlertidig reparasjon med «ståltråd og tape». Man må på sikt rydde opp i slike løsninger når man vil ha stabil drift uten stadige overraskelser. Ved å hoppe over en planleggingsfase vil man få mange flere ad-hoc-løsninger, og flere driftsproblemer ved endringer eller oppgraderinger. Derfor er det helt avgjørende at fagfolk og ledelsen forstår verdien av en god planprosess. endringer.

Derfor anbefaler vi at man innkaller til planmøte, og lager en stegvis plan ved endringer av systemet. En stegvis plan vil selvsagt variere i forhold til hva som skal endres. Det å oppgradere kontorprogrammet er noe annet enn å oppgradere hele systemet. Ved oppgradering til nytt kontorprogram holder det kanskje med en 2-3 timers gjennomgang av kontorpakken for læreren på hver skole. Når man skal oppgradere hele systemet må man både sørge for brukeropplæring og at det tekniske fungerer etter forutsetningene.

Hovedpoenget er at det er få snarveier når det kommer til planlegging og implementasjon. Undersøkelser viser at de som planlegger skikkelig og sørger for at folk har riktig kompetanse har lavere driftskostnader knyttet til driften.


Det er helt avgjørende å planlegge nye utgivelser. De fleste endringer av systemet skal avklares med ledelsen. Følgende liste over aktiviteter er laget som støtte ved oppgraderinger i en plan- og gjennomføringsfase.

<table> <tbody> <tr class="odd"> <td align="left">Oppgaver </td> <td align="left">Detaljer </td> </tr> <tr class="even"> <td align="left">Prioritering av utgivelsen: </td> <td align="left">Sjekk om nødvendige beslutninger er gjort før en endring eller oppgradering skal rulles ut. </td> </tr> <tr class="odd"> <td align="left">Sentralt programarkiv </td> <td align="left">Sørg for at de aktuelle programpakker som ønskes installert er på plass i det sentrale programarkivet. </td> </tr> <tr class="even"> <td align="left">Konfigurasjonsdatabase </td> <td align="left">Sørg for å ha på plass alle oppsettfiler. Det gjelder både de som er i bruk, og de nye som følger med systemene som endres eller oppdateres. </td> </tr> <tr class="odd"> <td align="left">Bygg-håndtering </td> <td align="left">Alle skript og systemer som brukes til utrulling eller å lage diskbiler (images) må på plass. </td> </tr> <tr class="even"> <td align="left">Testing </td> <td align="left">Kjør først utprøving på testutstyr. Når dette fungerer uten problemer så kan det prøves ut med en skole. Skolen må være fullt orientert om, og med på at de skal prøve ut ny programvare. Når man er sikker på at alt virker kan man oppgradere hos alle. </td> </tr> <tr class="odd"> <td align="left">Reserveløsning </td> <td align="left">Selv med omfattende testing kan nye utgivelser gå galt. Derfor er det avgjørende å ha en reserveløsning. Den enkleste reserveløsningen er å ha den gamle installasjonen med data på en egen tjenermaskin. En slik maskin kan plugges inn om endringen eller oppgraderingen ikke virker. </td> </tr> </tbody> </table>


Som man ser av aktivitetslisten trenger man flere verktøy for å holde orden på forskjellige utgivelser av programvaren, tjenester og maskinvare i systemet. Noen av disse verktøyene er nevnt tidligere. Men vi gjentar dette allikevel:

Relations to other processes

Utgivelsesledelse griper rett inn i kjernen til IT-tjenesten. Det går på å gjennomføre ønskede sikkerhetsoppdateringer, endringer i tjenester, eller og oppgradering av dataprogram. Forespørsler om nye utgivelser kan skyldes driftsproblemer eller ønske om ny programvare. Før en ny utgivelse så er det gjort en vurdering om endringen er ønskelig.

Om endringen er grei så vil man gjøre nødvendige endringer i konfigurasjoner og klargjøre programpakker for utrulling. Dette vil være testet, og man vil ha på plass reserveløsninger. Når endringene er utført vil man kanskje måtte legge om deler av driftsaktiviteten. Så det er enkelt å se at endringshåndtering påvirker alle deler av driftsstøtten.

Verktøy for driftsstøtte

Det første man skal spørre seg selv om: «trenger vil virkelig programvareverktøy?» Trenger man verktøy så er det avgjørende å undersøke alternativene grundig.

Tar man en glanset brosjyre, og lytter til salgsprat, så er man helt avhengig av slike verktøy. Men gode folk, gode prosessbeskrivelser, og gode prosedyrer og arbeidsbeskrivelser er et grunnlag for god tjenestestyring. Behovet for, og hvor kompliserte verktøyene er, er avhengig av virksomhetens behov for datasystemer, og størrelsen på organisasjonen.

I en liten organisasjon vil en enkel fritt tilgjengelig database være nok for logging og styring på hendelser (request tracker). Men i større organisasjoner vil man ganske sikkert ha behov for et sofistikert distribuert og integrerte verktøy for tjenestestyring. Det betyr at man linker alle prosesser til et system for hendelseshåndtering.

Selv om verktøy kan være viktig, så er ikke disse viktige i seg selv. Det er de oppgaver og prosesser som må gjøres, og informasjonen som det er behov for som er utgangspunktet. Dette vil gi nødvendig informasjon til en spesifisering for hvilke verktøy som passer best til å støtte driften. Her er noen grunner til hvorfor man kan bruke programvare til driftsstøtte og tjenestehåndtering:

Automatiske verktøy tillater:

Type verktøy

I dette kapitlet har vi forestått en rekke verktøy for å forbedre driftsstøtten. Her følger en oppsummering av verktøyene:

Etter som driftsavdelingen får mer erfaring med systematisk drift vil det lages, eller skaffes flere typer verktøy.

Evalueringskriterier ved valg av verktøy

Selv om det er brukt store beløp på å lage evalueringskriterier for programvare, så finnes ikke annet enn erfaringsbaserte retningslinjer. Det er ingen endelige svar på hva som er god eller mindre god programvare. Som med mye annet dreier en del seg om smak og behag. Flere løsninger gjøre samme jobben like godt, men kan ha ganske forskjellig utforming. Men det er noen tommelfingerregler som kan være nyttige å ta med seg.

Det viktigste evalueringskriteriet er om man har behov for å gjøre en jobb i det hele tatt. Mange IT-verktøy er helt perfekt og løser sine oppgaver uten feil, men det løser oppgaver ingen trenger å ha løst. Så det viktigste kriteriet er om man løser riktig problem, og om det i det hele tatt er nødvendig å gjøre noe som helst.

Om det viser seg at man vil ha løst en oppgave, kan det vise seg at løsningen er så enkel at det er like greit å kjøre noen kommandoer for hånd. Det enkleste er gjerne det beste. Men når man får mange maskiner å drifte blir automatisering helt avgjørende. Det blir for mye jobb å logge seg inn på 20 likeartede tjenermaskiner for å gjøre en sikkerhetsoppgradering. Da er automatisering tingen.

Det er ofte et stort utvalg av programmer og fremgangsmåter for å løse et bestemt oppgave. Men en del problemer løses helt annerledes når man vedlikeholder 500 datamaskiner og 11 tjenermaskiner enn når man fikser hjemme-PC-en. Et eksempel kan være verktøy for at læreren kan se skrivebordet til hver enkelt elev på sin klientmaskin. Læreren kan stoppe og starte programmer hos alle elevene, og hindre enkeltelever å bruke f.eks. lynmeldinger når dette forstyrrer skolearbeide.

Når det gjelder valg av driftsverktøy handler det om automatisering og forenkling av driftsoppgaver. Det er om å gjøre og få redusert manuelt arbeide til et minimum. Så motivasjonen er å kun vedlikeholde automatikken. Også her går det på å gjøre ting enkelt, noe som kan være en betydelig jobb å få til.

Som man ser er det slett ikke enkelt å sette opp gode kriterier for valg av driftsverktøy for store installasjoner. Mest av alt kan dette skyldes at utviklere av programvare ofte mangler erfaring fra drift av IT-systemer. De er kun kjent med å lage nye ting, og det å lage gode og relevante verktøy for drift krever mange års erfaring.

En del generelle driftsverktøy som ikke har vært byttet ut de siste 20 årene. Men de produktene som brukes kan være byttet ut. Også noen programmer kan om få år være uaktuelle å bruke. Derfor må man belage seg på trening i nye utgaver av programmene som brukes til drift, eller ved oppgradering og endringer i brukerprogram.


Thorough user training makes a lot of support can be done informally in direct conversation between users. Often training costs as little as 1% of the total operating costs. It is well worth spending a little more on training. The effect is very positive. The same applies proper training for ICT contacts in schools, and operators. Training of ICT contacts to use simple systems for password change, error messages, etc.. will provide better quality of calls to the IT service.

Opplæring og produkttrening er regulert i Arbeidsmiljøloven (§ 4-2):

So in short it can be advantageous to increase efforts in training, which will improve ICT service and provide a significant cost reduction. This is because users and IT contacts becomes more confident and better to help each other. It should also be noted that the transition to new software can also provide an opportunity to simplify some of the operating practices. Simplification can reduce the requirement for product training.

Planlegging ved igangsetting av servicestøtte

Et stadig økende antall virksomheter ser nødvendigheten av tjeneste-styring. Det er ofte praksis at man baserer beslutninger på historiske og politiske vurderinger, framfor gjeldende behov i virksomheten. Derfor er det viktig å sikre at ledelsen forplikter seg til deltagelse, og forståelse for arbeidsmåten i organisasjonen, og gå gjennom eksisterende prosesser og sammenligne disse med virksomhetens behov og «best practice».

Innføring av servicestøtte


Brukbarhetsstudie (Feasibility study)

Fastslå gjeldende situasjon


Generelle retningslinjer for prosjektplanlegging

Forretningstilfelle for prosjektet

Kritiske suksessfaktorer og mulige problemer






Prosjektgjennomgang og rapportering


Evaluering av prosjektet


Gjennomgang for å sjekke samsvar med kvalitetsparametere

Gjennomgang i forhold til nøkkelfaktorer

<references />